Norwegian

myRights.no gir deg viktig informasjon om rettighetene du har som enslig mindreårig asylsøker i Norge.

Nettsiden er publisert av lightup & Press


Hva er menneskehandel?

Når du er på flukt eller reiser alene fra hjemlandet ditt som ung kan du dessverre møte mennesker som ikke vil deg godt, men som ønsker å bruke deg til sin egen vinning eller nytelse. Dette kan skje både før avreise, under reisen eller når du har kommet fram til destinasjonen. Derfor er det viktig å være klar over hvilke faresignaler du kan se etter for å unngå og bli misbrukt eller utsatt for menneskehandel.

I følge norsk lovverk og FNs Palermo- protokoll, så kan du være utsatt for menneskehandel selv om de som utnytter deg ikke bruker vold, trusler og tvang mot deg. Det er også viktig å vite hvor du kan ta kontakt hvis du tror du er utsatt for misbruk eller hvilken som helst form for utnyttelse slik at du kan få hjelp til å bli behandlet godt igjen. Alt dette finner du informasjon om på denne nettsiden. I tillegg finner du informasjon om hvilke rettigheter du ellers har som enslig mindreårig asylsøker her i Norge.

Det er flere grunner til at man som ungdom på flukt kan tro på personer som ikke har gode hensikter. Det kan blant annet skje fordi:

  • Personen du møter virker som den eneste som kan hjelpe deg med å reise/flykte
  • Personen gir deg løfter om å hjelpe deg så du får gå på skole i et annet land
  • Fordi du trenger en jobb og penger for å leve
  • Fordi du mangler sted å bo
  • Fordi det er få trygge voksne rundt deg
  • Fordi personen kanskje snakker samme språk som deg
  • Fordi du eller familien din blir truet og er redd for personen

Hvordan ser menneskehandel og utnyttelse ut?

Her er en liste som forteller noe om situasjoner som kan være et tegn på at du er utsatt for menneskehandel eller overgrep. Du trenger bare kjenne deg igjen i en situasjon for å være i en relasjon du ikke burde være i. Det kan også være du kjenner deg igjen i flere av situasjonene som beskrives her:

  • Du mottar lite eller ingen betaling for utført arbeid/tjeneste
  • Du har ingen eller liten kontroll over pengene du tjener
  • Du har lange arbeidsdager (dvs. over 8 timer)
  • Du har ingen eller få fridager
  • Du må jobbe i f.eks. restauranter, vaskehaller, hjemme hos folk, i byggefirmaer med liten eller ingen lønn, med lange arbeidsdager og dårlige arbeidsforhold
  • Du må utføre tjenester eller arbeid du ikke ønsker utføre
  • Du må utføre arbeidsoppgaver barn under 18 år vanligvis ikke utfører
  • Du har liten eller ingen kontroll over arbeidshverdagen din
  • Du må reise til byer eller land du egentlig ikke ønsker å reise til
  • Du selger kroppen din til andre mennesker
  • Noen tvinger deg til å ha sex eller gjør ting mot kroppen din som du ikke ønsker
  • Du opplever deg tvunget til å selge sex mot penger eller bytte sex mot goder som du trenger
  • Du selger narkotika
  • Noen forteller deg at du må stjele fra andre mennesker
  • Noen har skadet deg fysisk eller psykisk, truet deg eller lurt deg for å få deg til å gjøre noe de kan tjene penger på, eller oppnå andre fordeler av på din bekostning
  • Du mangler kontroll over pass eller andre reisedokumenter
  • Du mangler frihet til å gå dit du vil eller snakke med de du vil
  • Noen forteller deg hva du skal si og hva du ikke skal si
  • Noen sier at du har en stor gjeld og du skylder dem penger (for eksempel for reisen din til Norge), og at det er derfor du må utføre arbeid eller tjenester for å betale ned gjelden
  • Du er utsatt for vold eller trusler mot deg selv eller mot familie og venner
  • Du er utstyrt med mobiltelefon, SIM­ kort eller telefonnumre som du er instruert til å ringe dersom politiet eller barnevernet tar kontakt med deg
  • Du er redd for en eller flere personer
  • Det kan dessverre også hende at de som utnytter deg til noen av forholdene nevnt over er foreldrene dine eller noen voksne du er i slekt med. Dersom dette er tilfellet, kan du likevel være utsatt for menneskehandel.

Hvor kan jeg søke hjelp?

Hvis du er i fare eller trenger beskyttelse bør du kontakte politiet på 02800. Hvis det er akutt, kan du ringe 112.

Hvis du har behov for øyeblikkelig helsehjelp, ring 113 eller oppsøk den lokale legevakten.

Alle barn i Norge har krav på å beskyttes fra utnyttelse og menneskehandel, for å kunne leve et trygt og godt liv. Det er myndighetenes ansvar å hjelpe deg med dette. Dersom du tror du er utsatt for utnyttelse eller menneskehandel, eller kjenner noen andre som du tror opplever eller har opplevd dette, er det flere steder du kan henvende deg til med spørsmålene dine, til personer du kan stole på og som kan hjelpe deg. Disse personene kan fortelle deg om hvilke rettigheter du har dersom du er offer for menneskehandel her i Norge, og de kan anbefale deg hva du kan gjøre for å få hjelp til å komme ut av utnyttelsesforholdet og for å få den beskyttelsen du har krav på. Dersom du synes det er vanskelig å fortelle om problemene dine, kan du vise disse personene i hjelpeapparatet denne nettsiden og beskrivelsen av menneskehandel her, og forklare om det noe du kjenner deg igjen i, i forhold til din situasjon.

Disse stedene/ personene kan du snakke med og søke hjelp hos:

  • Du kan snakke med barnevernet via asylmottaket eller omsorgssenteret du bor på. På kveldstid, netter og i helger, kan du ringe barnevernet via Alarmtelefonen116111. Det er helt gratis å ringe Alarmtelefonen. Se ellers Barnevernvakten for kontaktinformasjon til din lokale barneverntjeneste.
  • Du kan snakke med vergen eller representanten din for å få råd om hvordan du kan få hjelp videre
  • Du kan snakke med helsevesenet, enten fastlegen din, legevakten, helsesøster, eller helsetjenesten på asylmottaket eller omsorgssenteret du bor på.
  • Du kan få råd fra NOAS om hvem du kan kontakte for å få hjelp dersom du tror du kan være i et utnyttelsesforhold. NOAS er en uavhengig, ideell organisasjon. Jobben deres er å sikre respekt og rettssikkerhet for den enkelte asylsøker, og de tilbyr asylsøkere informasjon, veiledning og juridisk bistand. NOAS har taushetsplikt, og det betyr at de ikke kan fortelle videre noe av det du forteller dem, hverken til UDI, til Politiet eller til noen andre.
  • Du kan anmelde forholdet til politiet. Hvis du er i fare eller trenger beskyttelse bør du kontakte politiet på 02800. Hvis det er akutt, kan du ringe 112.
  • I mange byer og kommuner rundt i Norge finnes det noe som heter Utekontakten. Utekontakten driver forebyggende og oppsøkende arbeid for ungdom i alderen 10-23 år. De har et vakttelefonnummer som du kan ringe, og er tilgjengelige både på dag - og kveldstid, og har taushetsplikt. Du kan snakke med Utekontakten om hva som helst.

Her er kontaktinformasjon til Utekontakten i flere av de største byene i Norge:

Hør med representanten/ vergen din dersom du ikke finner kontaktinformasjon til Utekontakten der hvor du bor, så kan du få hjelp med dette.

Oslo Uteseksjonen: Ring eller send SMS 913 03 913.

Bergen Utekontakten: Ring eller send SMS 977 40 533.

Trondheim Utekontakten: Ring eller send SMS 948 73 067.

Stavanger Uteseksjonen: Ring eller send SMS 910 07 168.

Tromsø Utekontakten: Utekontakten, ring eller send SMS 992 66 345.

Bodø Utekontakten: Utekontakten, ring eller send SMS 90 73 78 76.

Alle statlige instanser, organisasjoner og private som utfører oppgaver for det offentlige, har noe som heter meldeplikt. Det betyr at selv om de har taushetsplikt og ikke kan fortelle andre om saker du forteller dem uten ditt samtykke, så er det unntak fra dette dersom de tror at det kan være du er utsatt for mishandling eller andre former for omsorgssvikt, også menneskehandel. Dette betyr at de må melde bekymringen sin til barnevernet. Så langt det lar seg gjøre, så meldes en slik bekymring til barnevernet i samarbeid med deg og med din representant eller verge.

Hvilken type beskyttelse har jeg krav på i Norge dersom jeg er utsatt for menneskehandel?

Dersom du tror du er utsatt for utnyttelse eller menneskehandel, har du krav på beskyttelse. Barneverntjenesten i den kommunen du bor i har et ansvar for alle mindreårige som oppholder seg i kommunen. Dersom du eller noen rundt deg melder fra om at du mulig er utsatt for menneskehandel, skal denne saken følges opp som andre barnevernssaker. Barnevernsinstitusjonen eller omsorgssenteret du bor på har ansvar for å hjelpe deg ut av den eventuelle menneskehandelssituasjonen, og de skal beskytte deg mot de som har utnyttet deg. De skal også hjelpe deg med å bearbeide situasjonen og gi deg den hjelpen du trenger. Barnevernet melder fra til politiet, for å passe på at du får beskyttelse dersom du er alvorlig truet og trenger dette. Det er politiet som gjør en trusselvurdering og anbefaler hvordan beskyttelse du bør få.

Dersom du er under 15 år, er det representanten eller vergen din som må samtykke til de hjelpetiltakene som settes i verk. Du har krav på informasjon om hjelpetiltakene, og du vil bli gitt anledning til å uttale deg. Barnevernet skal legge vekt på meningene dine ut i fra din alder og modenhet. Dersom du er over 15 år, må du selv samtykke i hjelpetiltakene.


Hva er en enslig mindreårig asylsøker?

Dersom du er under 18 år og har kommet til Norge alene uten foreldre, og dersom du søker asyl her, så er du en enslig mindreårig asylsøker. Som enslig mindreårig asylsøker har du rett til ekstra beskyttelse. Du har krav på å få en representant eller verge, du skal få bo på egne asylmottak eller omsorgssentre (og ikke på ordinært asylmottak sammen med voksne). Du skal også få raskere svar på asylsøknaden enn voksne kan regne med, og du kan ikke sendes til hjemlandet uten at man vet at du får omsorg fra foreldrene dine eller andre omsorgspersoner der.

Hvilke oppgaver har representanten og vergen?

En representant eller verge er en voksen person kan utføre juridiske foreldreoppgaver, og skal sørge for at rettighetene, ønskene og behovene dine blir tatt vare på. Vergen/ representanten skal hjelpe deg med saken din i møte med utlendingsmyndighetene, i forhold til bosted på asylmottak eller omsorgssenter, og i forhold til skole og helsevesen. Representanten/ vergen jobber ikke for UDI. Vergen eller representanten har ikke daglig omsorgsansvar for deg. Når det gjelder daglig omsorgsansvar, se her.

Som enslig mindreårig asylsøker har du krav på å få oppnevnt en representant når foreldrene dine eller andre med foreldreansvar ikke befinner seg der, eller er ute av stand til å ha foreldreansvar. Dersom du har fått opphold og er bosatt i en kommune i Norge, har du krav på å få oppnevnt en verge som er tilknyttet fylket du bor i.

Vergens/ representantens oppgaver:

  • formidle god informasjon til deg som EMA, gi hjelp og forklaring på det som trengs, bistå ved eventuelle konflikter og i møte med situasjoner og saker
  • hjelpe deg med saken din i møte med utlendingsmyndighetene, og være med når du skal intervjues av UDI.
  • sørge for at du blir hørt, for at rettighetene, ønskene og behovene dine blir tatt vare på, og hjelpe deg med saken din i forhold til bosted på asylmottak eller omsorgssenter, og i forhold til skole, språklig støtte og helsevesen
  • du kan snakke med vergen dersom du lurer på om du blir utnyttet i menneskehandel, se her.
  • sikre at vedtak som angår deg er til ditt beste (”barnets beste”)
  • hjelpe deg med å klage på eventuelle vedtak
  • være til stede hvor vergens underskrift er påkrevd og tale din sak når det er nødvendig
  • arbeide for å sikre fornyelse av oppholdstillatelsen din
  • forvalte en eventuell inntekt og formue som du har
  • hvis du flytter til et nytt mottak, får du en ny verge/ representant
  • Vergen/ representanten skal kjenne godt til Norge og det norske samfunnet og språket, og også hvordan det offentlige systemet virker. Personen skal være personlig egnet til å ha ansvaret, og skal også ha kunnskap om hvordan du som EMA er i en utfordrende og utsatt posisjon.
  • Det stilles krav til at vergen skal være oppnevnt av Fylkesmannen, og skal ha levert politiattest og ha samtykket til å ha ansvaret. Fylkesmannen har ansvar for å følge opp at vergen utfører ansvaret sitt på en forsvarlig måte.
  • Dersom du ikke er fornøyd med representanten eller vergen din, kan du klage på denne personen. Du må da klage innen tre uker fra du har fått tildelt representant eller verge. Klagen sendes da inn til Fylkesmannen, som kan omgjøre vedtaket ditt.

Hva kan en advokat hjelpe meg med?

Dersom det er klart at du er under 18 år, har du rett på gratis advokathjelp før asylintervjuet med UDI. Advokaten er godt kjent med norske lover, og kan gi deg hjelp med asylsøknaden. Dersom det er tvil om du er under 18 år, får du en advokat etter asylintervjuet.

Dersom du er identifisert som et mulig offer for menneskehandel, har du krav på hjelp fra en bistandsadvokat. Barnevernet har ansvar for å følge opp slik at representanten eller vergen din sørger for at du får en bistandsadvokat.

Hva kan en tolk hjelpe meg med?

Som enslig mindreårig asylsøker har du rett på å få en kvalifisert tolk. Du rett til å få bruke tolken i de situasjonene du selv ønsker det. Dette er en person som snakker morsmålet ditt. Tolken må være en profesjonell tolk, og du kan ikke ha en tolk som er i familie med deg eller som kjenner deg fra før. En kvalifisert tolk har absolutt taushetsplikt. Det er mulig å finne oversikt over kvalifiserte tolker i Tolkeportalen. Her er det tolkene i kategorien 1 til 3 som gjelder. Kategori 1 er den beste kategorien, dette er tolker som er statsautoriserte og som har utdanning som tolk.

Det er viktig å bruke en kvalifisert tolk. Bruk av en kvalifisert tolk sikrer at alt som du forteller og får høre stemmer med det som blir sagt i samtalen. Det å ha en god tolk er viktig for asylsaken din. Det kan hjelpe deg med å forstå personer i hjelpeapparatet godt, og det kan hjelpe dem med å forstå deg. En kvalifisert tolk vil fortelle om det er noe som han eller hun ikke forstår. Tolken skal ikke blande seg inn i samtalen, men bare formidle nøyaktig det som sies.

Her er en liste over samtaler hvor det spesielt er viktig med tolk:

  • Under asylregistrering hos politiets utlendingsenhet
  • Under kartleggingssamtale på omsorgssenter
  • Under asylintervjuet
  • Under utviklingssamtaler på mottak og omsorgssentre
  • Under husmøter på omsorgssentre
  • Under samtaler med Fylkesmannen, f.eks. i forbindelse med tilsyn
  • Under forkynning av asylvedtak
  • Under innhenting av informasjon i forhold til eventuell klage
  • Under samtaler med representanten eller vergen din
  • Under samtaler om oppsporing av familie
  • Under samtale om eventuell bruk av tvang
  • Under alle samtaler som omhandler offentlig forvaltning, rettigheter, ekstraordinære behov, alt som kan ha noe å si for asylsøknaden eller bosetting.

Hvordan kan jeg søke om oppholdstillatelse i Norge?

Dersom du ønsker å søke asyl i Norge, må du først registrere deg hos Politiet. Politiet tar bilde og fingeravtrykk av deg. Politiet spør deg spørsmål om hvem du er, og om hvordan du har kommet til Norge. Du må vise passet ditt eller andre dokumenter dersom du har dette.

Deretter blir søknaden sendt til Utlendingsdirektoratet (UDI). UDI er en del av norske utlendingsmyndigheter. Det er de som bestemmer om du får opphold i Norge. UDI vurderer hver søknad individuelt. Dersom du ønsker det, kan du få en egen samtale med UDI.

Saksbehandlingstiden for oppholdssøkader er ofte lang i Norge. For enkelte kan det ta opp til 2 år. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er noe galt med saken, eller at du automatisk vil få avslag, men at noen saksbehandlere bruker lengre tid enn andre på å få behandlet søknaden din.

Dersom du får opphold, får du bli i Norge. Det finnes ulike typer oppholdstillatelse. Se mer om dette her. Dersom du får avslag, - noe som betyr at du ikke har krav på beskyttelse i Norge og må reise fra landet. Dersom du får avslag på søknaden, kan du klage til Utlendingsnemda (UNE). Se mer om dette her.

Norge er en del av Dublin- samarbeidet. Det betyr at hvis du har søkt om beskyttelse i et annet europeisk land før du kom til Norge (registrert fingeravtrykket ditt en annet sted), eller om du har foreldre eller andre med foreldreansvar i det landet, kan norske myndigheter heller sende deg dit for at søknaden din skal bli behandlet i det landet. Dersom du skal sendes til et annet land, har du også klagerett.

Hvordan foregår asylintervjuet hos UDI?

Den uavhengige, ideelle organisasjon NOAS gir deg råd og informasjon om prosessen med å søke om asyl. Jobben deres er å sikre respekt og rettssikkerhet for den enkelte asylsøker, og de tilbyr asylsøkere informasjon, veiledning og juridisk bistand.

Når du møter NOAS viser de deg først en infofilm om prosessen med å søke asyl på et språk som du kan. Etter dette, vil de ansatte ha en samtale med deg, også på et språk som du kan. Denne samtalen er til hjelp før du skal på asylintervju hos UDI, fordi du kan spørre NOAS om alt du lurer på i forkant. NOAS har taushetsplikt, og det betyr at de ikke kan fortelle videre noe av det du forteller dem, hverken til UDI, til Politiet eller til noen andre.

Asylintervjuet varer en hel dag, fra kl 09 til senest kl 16.30, og det er pause hver time og en lunsjpause midt på dagen. Representanten din er der sammen med deg hele dagen.

Asylintervjuet er veldig viktig. Her får du mulighet til å legge frem din sak for UDI. Det er viktig å snakke sant på intervjuet hos UDI. Personen som intervjuer deg er fra UDI og representerer norske myndigheter. Du trenger ikke å være redd for dette intervjuet. Intervjueren er hyggelig og ønsker å få til en god samtale med deg hvor du får mulighet til å fortelle om saken din.

Du har rett på å få en tolk som snakker morsmålet ditt. Tolken er nøytral og kan ikke blande seg inn i saken din. Tolken skal bare oversette det som sies under intervjuet. Representanten din sin rolle under intervjuet er å støtte deg og passe på at du blir behandlet etter norske lover og regler. Alle som er tilstede under intervjuet, - intervjueren, tolken og representanten har taushetsplikt. De kan ikke fortelle om saken din til de mottaksansatte, til barnevernet, eller til vennene dine er familien din.

Under asylintervjuet er det din oppgave å fortelle med egne ord konkret og i detalj om hvorfor du opplevde at du måtte flykte fra hjemlandet ditt, hva du opplevde der, og hvilke problemer du har, og også hva som kan skje med deg dersom du blir returnert tilbake til hjemlandet ditt. UDI kommer til å be deg om å utdype mer om det du har fortalt om, og de kommer til å spørre deg inngående om din identitet, familie etc. De kommer også til å spørre deg om å fortelle detaljert om hvorfor du søker om asyl og opphold i Norge.

Dersom det har blitt foretatt en språktest eller aldersundersøkelse av deg, legges dette frem under intervjuet. Du vil få mulighet til å si hva du mener om resulatet av en eventuell aldersundersøkelse. I slutten av intervjuet er det ofte slik at tolken leser opp intervjurapporten, som er et referat fra asylintervjuet. Her har du og representanten din mulighet til å gi tilbakemeldiger om noe må rettes på eller legges til. Deretter skal dokumentet signeres. Du har også mulighet til å spørre UDI om når du kan forvente å få svar på søknaden din.

Hvorfor aldersundersøkelse?

Grunnen til at norske myndigheter er opptatt av alder, er at man har flere rettigheter i Norge som asylbarn sammenlignet med voksne asylsøkere. Derfor kan det være at noen som er over 18 år sier de er yngre for å få flere rettigheter. Og noen som søker asyl, vet ikke nøyaktig hvor gamle de er. Derfor er UDI opptatt av å finne ut av alderen din.

Den norske stat arbeider med å finne medisinske metoder for å teste alderen til enslige mindreårige asylsøkere. I mellomtiden vil det være intervjuet som UDI har med deg, og en helhetsvurdering foretatt som er det mest avgjørende for å bestemme alderen din.

Flere momenter er viktige for UDI i aldersvurderingen. UDI vil legge vekt på hvor troverdig saken din er, og hvorvidt du har gyldige og troverdige identitetsdokumenter. De vil også vurdere din evne til å sannsynliggjøre alderen din gjennom forklaringen din, se på opplysninger som kan oppklare identiteten din, og hvilke identitetsopplysninger du har gitt i andre land. Ellers spiller også uttalelsen fra andre personer i hjelpeapparatet en rolle, saksbehandlere du har vært i kontakt med i Norge, representanten din sin uttalelse om alderen din, ansatte på mottaket/ omsorgssenteret ditt, og eventuelle uttalelser fra andre som barneverntjenesten og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Dersom du er uenig i aldersfastsettelsen din i forbindelse med utfallet av asylsøkanden din, kan du klage på denne. Du kan få hjelp av representanten/ vergen din til dette.

Hvilke typer oppholdstillatelse finnes i Norge?

Alle saker er ulike, og skal behandles individuelt. Derfor er det vanskelig å forutsi hvordan type opphold du kan få i Norge. Som enslig mindreårig asylsøker kan du få ulike typer oppholdstillatelse i Norge.

Dersom du får avslag, er det likevel slik at du ikke kan tvangsreturneres til hjemlandet ditt, med mindre UDI vurderer at du er over 18 år. Dersom UDI mener du har familie som kan ha omsorg for deg i hjemlandet ditt, har de ansvar for å finne denne familien. Hvis ikke kan de ikke sende deg ut av Norge.

De vanligste formene for oppholdstillatelse som du kan få er:

1) Flyktningstatus (asyl): I følge Utlendingsloven (Utl.) § 28, skal du få opphold dersom du anerkjennes som flyktning. Denne bestemmelsen bygger på FNs flyktningkonvensjon art. 5 om forfølgelse, gjentakende alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, som for eksempel i EMK art. 2 (diskriminering), art. 3 (nedverdigende behandling), art. 4 (slaveri og tvungent arbeid) og art. 7 (straffeforfølgelse uten dom).

Vilkårene er at det er reell fare for å bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur. Dette beskrives også i EMK Art. 3, Barnekonvensjonens Art. 37a, Torturkonvensjonens Art. 3 og i Utl. § 73. «Umenneskelig eller nedverdigende behandling» kan også omfatte manglende forsvarlig omsorg dersom du som enslig mindreårig asylsøker skal returneres til hjemlandet. Ved vurderingene av flyktningstatus eller retur skal det tas hensyn til om du som søker er et barn, jf. Utl. § 28 tredje ledd.

2) Midlertidig oppholdstillatelse:

Det er ikke mange asylsøknader som innvilges med grunnlag i Utl. § 28. De saker vi hører om i pressen, og som er de som utgjør den største saksmengden i utlendingsforvaltningen gjelder Utl. § 38. Denne bestemmelsen er generell og skjønnsmessig, ettersom det står i bestemmelsens første ledd: «Det kan gis opphold…».

Videre her følger en forklaring av hva som vurderes i en sak om midlertidig oppholdstillatelse:

  • Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, veies det som kalles ’sterke menneskelige hensyn' opp mot ’innvandringsregulerende hensyn’.
  • Når det gjelder ’sterke menneskelige hensyn’, legges det blant annet vekt på om du er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur, om du har vært offer for menneskehandel, og ellers helsemessige, sosiale eller humanitære forhold. Bestemmelsen slår fast at i saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Det står at ”Barn kan gis oppholdstillatelse (…) selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen.” Bestemmelsene i Utlendingsforskriften § 8-6 fra 2009 sier noe om hensyn til barns tilknytning til riket, og Rundskriv G-06/2014 fra Justis- og beredskapsdepartementet sier noe om varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn.
  • Når det gjelder ’innvandringsregulerende hensyn’, så vil myndighetene vurdere vedtak om oppholdstillatelser på grunnlag av ulike politiske og samfunnsmessige vurderinger.
  • Som enslig mindreårig asylsøker tilhører du en spesielt sårbar gruppe. Utgangspunktet etter fast og langvarig forvaltningspraksis, er at du har rett på opphold i Norge, dersom du ikke har foreldre eller andre personer som kan gi deg forsvarlig omsorg ved retur.
  • Det er flere ting som spiller en rolle i den konkrete vurderingen av saken din. Blant annet så er det viktig for utlendingsmyndighetene å kartlegge foreldre, slektninger, barneverninstitusjoner i hjemlandet, samt familiestruktur i hjemlandet og samfunnsforhold. I tillegg vurderes saken ut fra alderen din, ditt omsorgsbehov, forholdet ditt til omsorgspersonene på hjemstedet ditt. Verdien av å vokse opp sammen med familien i et kjent miljø og kultur spiller også en rolle, og det kreves ikke at en potensiell omsorgsperson på hjemstedet ditt har hatt omsorgen for deg tidligere.
  • Dersom du er enslig asylsøkende mellom 16 og 18 år, med manglende omsorg som eneste oppholdsgrunnlag, så er det Utlendingsforskriften § 8-8 som hjemler tidsbegrenset oppholdstillatelse for deg. I så fall, er det slik at når du fyller 18 år, så vil det ikke lengre foreligge grunnlag for at du kan få opphold, og at du da vil returneres til hjemlandet. Dette gjøres blant annet av innvandringsregulerende hensyn, for å begrense omfanget av lignende søknader. Etter Utl. § 38 fjerde ledd kan denne tillatelsen ikke fornyes, ettersom den ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

3) Ettårig tillatelse:

Den siste tiden har Justis- og beredskapsdepartementet instruert UDI om å innvilge enslige asylbarn ettårig tillatelse ut fra Utl. § 38 fjerde ledd. Dette er en del av øvrige innstrammingsforslag. I denne instruksen står det når dette kan innvilges: «Når det er tvil om utlendingens identitet, når behovet er midlertidig, eller når andre særlige grunner tilsier det…»

Denne tillatelsen varer i ett år, men kan fornyes. Tillatelsen gis i forbindelse med at det er tvil om identitet, eller i tilfeller hvor utlendingsmyndighetene krever at du som enslig mindreårig asylsøker må legge frem ID-papirene dine for å sannsynliggjøre identiteten din. Dette er en form for tillatelse som hovedsakelig gis til afghanske enslige asylbarn. For å få fornyet tillatelsen må barna, sammen med sine representanter fremskaffe dokumenter som sannsynliggjør identitet, slik at barna kan få pass fra sine respektive land. Afghanske barn må for eksempel skaffe et dokument fra Afghanistan, som kalles «tazkera». Ved fremleggelse av dette dokumentet vil de fleste barna få afghansk pass fra den afghanske ambassaden i Norge, som deretter kan fremlegges for utlendingsmyndighetene.

4) Permanent oppholdstillatelse:

Med permanent oppholdstillatelse kan du oppholde deg og arbeide i Norge på ubestemt tid. Du har også ekstra vern mot å bli utvist.. For å kunne søke om permanent oppholdstillatelse, må du ha hatt oppholdstillatelse i Norge i minst tre år. I tillegg må du fylle noen andre krav:

  • Du må ha oppholdt deg i Norge de siste tre årene med oppholdstillatelser som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
  • Du må ha hatt gyldige tillatelser i hele treårsperioden, og fortsatt ha det når du søker om permanent oppholdstillatelse.
  • Du må ha hatt sammenhengende opphold i Norge de siste tre årene.
  • Du må ikke være straffedømt eller dømt til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg i Norge (gjelder hvis du er over 15 år).
  • Du må vanligvis ha gjennomført obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap og ha bestått avsluttende prøver, eller kunne dokumentere at du har fått fritak fra kommunen (gjelder hvis du er over 16 år).

Du som har permanent oppholdstillatelse får et oppholdskort som er gyldig i to år av gangen, og må fornyes annethvert år. Dette er ditt bevis på at du har permanent oppholdstillatelse.

Hvilke former for oppholdstillatelse kan jeg søke på dersom jeg er offer for menneskehandel?

Utlendingsmyndighetene (UDI) har ansvar for å avgjøre søknaden om oppholdstillatelse for deg om du er et offer for menneskehandel. Det kan søkes om ulike typer tillatelser som gir midlertidig oppholdstillatelse eller grunnlag for permanent opphold i Norge.

Søknad om beskyttelse (asyl): Dersom du søker om beskyttelse (asyl), vil det vurderes om det er risiko for at du kan utsettes for forfølgelse eller umenneskelig behandling dersom du hadde blitt returnert til hjemlandet ditt (utlendingsloven § 28). Dersom utlendingsmyndighetene mener at det ikke foreligger en slik risiko, skal foreta en totalvurdering for å finne ut om du oppfyller vilkår for å få opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, som det at du har vært offer for menneskehandel (utlendingsloven § 38). Hensynes til “barnets beste”, - altså hva som er best for å beskytte deg, er viktig i denne vurderingen.

Oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel: Om du har avgitt vitneforklaring i en rettssak som gjelder en menneskehandelsak, kan dette gi deg rett til oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse (utlendingsloven § 38, utlendingsforskriften § 8-4 og instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet GI 2010-031). En slik tillatelse blir det tatt stilling til etter at du eventuelt har søkt om asyl.

Refleksjonsperiode og begrenset oppholdstillatelse: Dersom du anser deg selv som et offer for menneskehandel, har du rett til å søke om en refleksjonsperiode, det vil si en 6 måneders oppholdstillatelse. I denne perioden vil du få anledning til å vurdere om du ønsker å anmelde menneskehandelsforholdet du har blitt utnyttet i (utlendingsforskrifter 8-3 første ledd og UDIs rundskriv RS 2010-141). I denne periode er det viktig at du tar i mot hjelp, og følger opp de tiltakene som tilbys. Refleksjonsperioden kan ikke fornyes, men du kan få en begrenset oppholdstillatelse i inntil ett år dersom det skulle være nødvendig for å kunne straffeforfølge bakpersonene i menneskehandelsforholdet som angår deg.

Hva skjer dersom jeg får oppholdstillatelse?

Dersom du får opphold, skal du få hjelp til bosetting i en av Norges kommuner, og hjelp til å finne en jobb eller begynne på skole. Se mer om skole her. Se mer om bosetting her. Du vil få et reisebevis og et oppholdsbevis, og det er representantens oppgave å passe på at dette blir ordnet.

Klagerett til Utlendingsnemnda (UNE) og eventuell retur

Dersom du vil klage på et vedtak fra UDI, er det Utlendingsnemnda (UNE) du kan henvende deg til. UNE får da saken sin direkte fra UDI, dersom ikke UDI endrer på vedtaket ditt etter at du har sendt inn klagen din. UNE ser i så fall på saken din på nytt, og de kan endre UDI sitt vedtak.

Det er advokaten din som er ansvarlig for å sende klage til UDI, og dette må skje innen tre uker etter at du fikk høre om vedtaket. Det er viktig at du deler informasjon som du tenker det er viktig at advokaten videreformidler i klagen din.

For eksempel kan de bestemme at du skal få oppholdstillatelse selv om UDI gav deg avslag. Dersom UNE ikke endrer vedtaket du har fått fra UDI om avslag på opphold, er det fremdeles mulig å prøve og få omgjort vedtaket ved å sende omgjøringsbegjæring. Forutsetningen for å sende en omgjøringsbegjæring, er at det må foreligge nye opplysninger i saken som tidligere ikke er blitt vurdert. Saken kan også prøves i retten, men dette koster mye penger. Du kan selv skrive omgjøringsbegjæringen din til UNE, eller så kan du få noen du kjenner til å skrive dette. Det beste er likevel å få hjelp av en advokat til dette. Du kan kontakte NOAS for spørsmål om gratis rettshjelp vedrørende dette.

Dersom du ikke får medhold i omgjøringsbegjæringen din, betyr det at du har fått det som kalles endelig avslag på oppholdstillatelsen din. Dette innebærer at den norske stat har bestemt at du må reise ut fra Norge. Det å måtte reise ut av Norge kalles retur.

Dersom du får avslag, er det likevel slik at du ikke kan tvangsreturneres til hjemlandet ditt, med mindre UDI vurderer at du er over 18 år. Dersom UDI mener du har familie som kan ha omsorg for deg i hjemlandet ditt, har de ansvar for å finne denne familien. Hvis ikke kan de ikke sende deg ut av Norge.

Dersom du må reise, kan du reise frivillig. Forutsetningen for retur et at det må etablerers kontakt med familien din først. I tillegg må norske myndigheter har forsikre seg om at opplysningene om dette stemmer, og at din retur er forsvarlig. Da kan du søke hos UDI om å få dekket reiseutgifter og få økonomisk støtte til returen. International Organization for Migration (IOM) har et retur- og reintegreringsprosjekt hvor de tilbyr økonomisk støtte.


Hvem har omsorgsansvar for meg?

Etter at politiet har intervjuet deg etter at du har ankommet Norge, blir du kjørt til et asylmottak. Her skal du bo i den første tiden i Norge, før du blir flyttet til et annet mottak. Det er Bufetat (barnevernet) som har omsorgsansvaret for deg dersom du er enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Da vil du bli plassert på et omsorgssenter, som er en slags barneverninstitusjon. Bor du på et omsorgssenter, blir du tettere fulgt opp og får ha flere voksne rundt deg enn om du bor på mottak. Er du mellom 15 og 18 år, har Utlendingsdirektoratet (UDI) ansvar for deg, og du blir plassert på et asylmottak for enslige mindreårige, hvor det bare bor barn.

Mange instanser og frivillige organisasjoner i Norge arbeider for at barnevernet skal få ha omsorgen for alle enslig mindreårige asylbarn, til og med fylte 18 år. Dette er fordi både FNs Barnekomité og Barneombudet mener at det er ulovlig forskjellsbehandling og diskriminering når enslige mindreårige asylsøkere over 15 år ikke har krav på like god oppfølging som de som er under 15 år.

Dersom det er noe du synes er vanskelig, for eksempel dersom du frykter noen personer som du mener utnytter deg til å utføre arbeid eller tjenester som kan kategoriseres som menneskehandel, så kan du snakke med de som jobber på mottaket/ omsorgssenteret.

Hvor skal jeg bo dersom jeg får oppholdstillatelse?

Dersom du får oppholdstillatelse, starter bosettingsprosessen. Vedtaket om opphold sendes til advokaten din, som har ansvaret for å lese det og forklare innholdet i brevet til deg. Representanten/ vergen din skal passe på at dette blir gjort med en tolk tilstede, og sørge for at du forstår innholdet i vedtaket. Hvis du er over 15 år, er det Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har ansvaret for å finne et bosted til deg i en av Norges kommuner. Dersom du er under 15 år, er dette barnevernet sitt ansvar.

I vurderingen av hvor du blir bosatt, skal det skal tas hensyn til begrunnede behov, som alderen din, og om du har slektninger i landet. I tillegg tas det hensyn til hvor det er ledig bosted og hvor lenge du har ventet på å få kommunetildeling. Dersom du er under 15 år, vil den individuelle kartleggingsplan (KOPP) laget av omsorgssenteret ditt, være et viktig dokument for kommunen som skal ta deg i mot. Denne planen forteller om hvilke behov og ressurser du har. Er du over 15 år, er det UDI eller asylmottaket sin individuelle kartleggingsplan (IKP) som bostedskommunen tar utgangspunkt i. I denne kartleggingsplanen er det er det et eget punkt hvor du kan fortelle om dine ønsker og hvor du vil bo, og hva som er viktig for deg når det gjelder bosted. Det er derfor viktig at du snakker med de ansatte på omsorgssenteret om dette, og ber dem få med dine ønsker.

Du kan diskutere ditt ønske om bosted med representanten din, og høre hva han eller hun tenker om hvor du bør bo. Du kan også snakke med representanten din underveis i bosettingsprosessen, og spørre om det du lurer på, og om hverdagen som venter deg på det nye bostedet. Vergen/ representanten kan legge med et vedlegg til KOPP/ IKP dersom han eller hun er uenig i uttalelsene om deg i planen. Dersom du får tildelt personnummer før du flytter, er det vergen/ representanten som skal hjelpe deg med å undersøke om ting som skoleplass, oppholdskort, reisebevis eller utlendingspass.

Det finnes flere ulike løsninger til hvordan bosted du som enslig mindreårig asylsøker kan bli tildelt av en kommune:

  • Fosterhjem er vanlig dersom du er under 15 år
  • Du kan bli bosatt med slektninger som allerede bor i landet
  • Dersom du er over 15 år, er det vanlig med bofellesskap som er bemannet av omsorgspersoner
  • Er du over 15 år og ønsker å klare deg selv, kan du bosettes i din egen hybel eller i et bokollektiv som ikke er bemannet med omsorgspersoner. Da vil du kun få oppfølging etter behov
  • For noen enslige mindreårige asylsøkere vil det beste være å få bo på en institusjon for å få den oppfølgingen som trengs

Hvor kan jeg få helsehjelp?

Hvis du har behov for øyeblikkelig helsehjelp, ring 113 eller oppsøk den lokale legevakten. Du kan også ringe 116 117 gratis, for medisinsk rådgivning hos legevaktsentralen.

Noe av det første som skjer etter at du har ankommet Norge, er en obligatorisk tuberkulose- test. Dersom du har denne sykdommen, skal du få behandling. Hvis du har et alvorlig helseproblem som du kjenner til, bør du informere helsepersonellet om dette.

Som enslig mindreårig asylsøker har du rett på alt av helsehjelp i Norge, på linje med norske borgere. Det eneste som kan være vanskelig, er helsereiser til utlandet. Dersom du får avslag på asylsøknaden din, mister du retten til fastlege, men du kan fremdeles få hjelp fra skolehelsetjenesten, helsestasjonen og legevakten etc.

Helsetilbudene tilknyttet mottakene og omsorgssentrene er organisert noe ulikt i de forskjellige kommunene i Norge. Det er kommunehelsetjenesten som står bak helsetjenesten på mottak. I følge bestemmelser i Norge (Helsedirektoratets veileder), skal helsetilbudet i de ulike kommunene være like gode og ha like god kvalitet.

Helsepersonell i Norge har identifiseringsplikt, det vil si at de har et selvstendig ansvar for å melde fra til barnevernet dersom de mistenker at du kan være utsatt for utnyttelse/ menneskehandel. Dessverre, så er situasjonen i dag at ikke alle helsefaglige arbeidere har god kunnskap om menneskehandel. Et eksempel på helsefaglige arbeidere som har god kunnskap om tematikken, og som kan gi deg gode råd om dette, er utekontakten som finnes i mange ulike byer og kommuner i Norge. Se kontaktinformasjon til utekontakten her.

Har jeg rett til å gå på skole?

Hvis du er under 16 år, har du rett eller plikt til å gå på skole, dersom det er sannsynlig at du skal være i Norge i mer enn tre måneder.

Er du mellom 16 og 19 år, kan det være du får gå på skole, men du har ingen skoleplikt.

Har jeg lov til å jobbe i Norge?

Dersom du er i asylfasen, kan du ikke få arbeidstillatelse i Norge. Etter at du har fått oppholdstillatelse, kan du jobbe. I Norge er det regler for hvor mye barn og unge har lov til å jobbe, hvordan arbeidstidene dine kan være og hvordan lønn og arbeidsforhold som er et minimumskrav. I Norge er det en lov som heter Arbeidsmiljøloven som regulerer dette. Snakk med vergen eller representanten din om du har spørsmål i forhold til dette.

Hvis du har fått en praksisplass på en arbeidsplass, kan du få mindre lønn eller arbeide mer enn dette. Det er fordi at praksisordningen gir en mulighet til å få arbeidserfaring som legger grunnlaget for videre arbeid innenfor et spesifikt yrke. Om du er i tvil om arbeidsforholdene, arbeidstidene og lønnen der hvor du jobber, må du snakke med de ansatte der du bor. Dersom du jobber utover det som er tillatt, kan det være at noen utnytter deg i tvangsarbeid. Se mer om dette her.


Hvilke grunnleggende rettigheter har jeg i henhold til FNs barnekonvensjonen og norsk lov?

Som barn har du rettigheter etter FNs Barnekonvensjon. Det er fire prinsipper i barnekonvensjonen som har en overordnet betydning. Disse er prinsippet om barnets beste (art. 3 nr. 1), prinsippet om ikke-diskriminering (art. 2), retten til liv og utvikling (art. 6), prinsippet om barnets rett til å bli hørt (art. 12). I tillegg er disse artiklene viktige:

  • Art. 3 nr. 2 – om statens plikt til å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel.
  • Art. 24 om rett til helsetjenester
  • Art. 27 om rett til tilfredsstillende levestandard
  • Art. 28, om rett til utdanning
  • Art. 22 om ekstra vern til flyktningbarn

Som enslig mindreårig asylsøker er også barnevernloven viktig. Loven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, lovlig eller ulovlig jf. Barnevernloven §1-1. Kapittel 5A er spesielt viktig. Denne handler om opphold på omsorgssentre, og gjelder for deg om du er under 15 år, og dermed under barnevernets omsorg jf. § 5A-1. Loven stadfester at tilbudet om omsorgssenter skal gjelde fra du blir overført fra utlendingsmyndighetene til barnevernet og frem til du blir bosatt i en kommune eller forlater Norge. Se mer om omsorgssentre her.

Omsorgssentrene har den daglige omsorgen for deg som enslig asylbarn. Dette innebærer ansvaret for å gi deg god omsorg og trygghet og bidra til at du får den oppfølgingen og behandlingen det har behov for. Dersom dine behov etter omsorgssenterets vurdering ikke kan ivaretas på en tilfredsstillende måte på omsorgssenteret, eller dersom du ønsker opphold utenfor omsorgssenteret, skal omsorgssenteret varsle barneverntjenesten for vurdering av om det bør iverksettes særlige tiltak etter barnevernlovens kapittel 4.


 

Om oss

myRights.no er utviklet av den politisk og religiøst uavhengige ungdomsorganisasjonen lightup Norge, i samarbeid med Press - Redd Barna Ungdom.

Vårt mål er at myRights.no vil gi deg viktig og tilgjengelig informasjon om rettighetene dine. På denne siden kan du finne alt du trenger å vite om dine rettigheter som enslig mindreårig asylsøker i Norge. Du finner også linker til viktige organisasjoner og aktører som kan hjelpe deg her i Norge.

Vi håper at du kan lære mer om rettighetene dine, og spesielt om hva menneskehandel er og hvordan en slik form for utnyttelse kan se ut. Du vil finne informasjon om hvor du kan søke hjelp hvis du opplever problemer lignende de vi beskriver her på siden.

Vi arbeider i disse dager med å oversette siden til ulike språk. Du er velkommen til å bruke kontaktboksen hvis du har noen spørsmål til oss om myRights, eller hvis du ønsker at vi skal oversette siden til ditt språk!

Stikk gjerne innom oss på kontorene våre i Oslo! lightup holder til i Markveien 6 på Grünerløkka, og Press i Storgata 38.

Kontakt oss

Navn *
Navn
logoene_samlet.png
 

lightup Norge
Markveien 6
0554 Oslo
info@lightup-movement.no

Følg lightup:

Press Redd Barna Ungdom
Storgata 38
0182 Oslo
press@press.no

Følg Press: